Julematen er en viktig del av norsk juletradisjon, med retter som har fulgt oss i generasjoner. Det er særlig middagen på julekvelden vi tenker på, men også alt av kaker, desserter og godteri som hører høytiden til. Tradisjonene varierer mye fra familie til familie og fra landsdel til landsdel — og nettopp det er en del av sjarmen. Her ser vi på de klassiske norske julemiddagene, dessertene og kakene, og hvordan du kan gjøre julematen litt mer lavkarbo-vennlig.
De tre store julemiddagene
Tre retter dominerer det norske julebordet, og hvilken som er «den rette», avhenger ofte av hvor i landet du har røttene dine.
Julaften rundt om i landet
Hva som står på bordet julaften, varierer med landsdel og familie.
| Rett | Står sterkt |
|---|---|
| Ribbe (svineribbe) | Særlig på Østlandet |
| Pinnekjøtt (av sau/lam) | Særlig på Vestlandet |
| Torsk og lutefisk | Langs kysten og i nord |
Mange kombinerer også flere retter gjennom høytiden — for eksempel pinnekjøtt på julaften og noe annet i romjula.
Torsk
For enkelte er julaften ensbetydende med kokt torsk, gjerne servert med poteter, gulrøtter og annet tilbehør. Fisk har lange røtter i norsk høytidsmat: før i tiden var det vanlig å faste før den store høytiden, og da smakte den fete, kokte fisken ekstra godt på selve julaften. Vil du ha et godt følge til fisken, kan du prøve et lavkarbo brød ved siden av.
Ribbe
Ribba er kanskje den mest utbredte tradisjonsmaten på julaften. Grisen har fulgt norske gårder i uminnelige tider, og den fete, næringsrike ribba med sprø svor er for mange selve julen. Klassisk tilbehør er poteter, surkål eller rødkål, medisterkaker og -pølser, tyttebær og brun saus. Her er det tradisjon for å ikke spare på noe.
Pinnekjøtt
Pinnekjøtt — saltet, tørket og dampet lammeribbe — har lange tradisjoner i norsk matkultur, særlig på Vestlandet. Sauen har vært en kjærkommen matkilde i hundrevis av år, og pinnekjøttet er med oss den dag i dag. Det serveres tradisjonelt med kålrotstappe og poteter, gjerne med litt av kraften attåt. Noen velger pinnekjøtt på julaften og kalkun på nyttårsaften, mens andre fordeler rettene annerledes gjennom høytiden.
Julematen på lavkarbo
Her kommer den gode nyheten for deg som spiser lavkarbo:
Julematen på lavkarbo
Gode nyheter: de fleste norske julemiddagene er allerede naturlig lavkarbo.
| Naturlig lavkarbo | Høyt i karbo |
|---|---|
| Ribbe, pinnekjøtt og torsk | Poteter og potetstappe |
| Kjøtt, fisk og egg | Riskrem, ris og riskaker |
| Kål, rosenkål og grønnsaker | Kaker og «de syv slag» |
| Krem og multekrem (uten sukker) | Marsipan, godteri og dadler |
Selve middagen er som regel kjøtt eller fisk — altså allerede lavkarbo. Det er tilbehøret, kakene og godteriet som drar opp karbohydratene.
Selve julemiddagene er stort sett kjøtt eller fisk, og dermed allerede lavkarbo. Utfordringen ligger i tilbehøret og det søte. Bytter du poteter og stappe med for eksempel blomkålmos eller ekstra grønnsaker, og lager multekremen med et søtningsstoff i stedet for sukker, kcommer du langt. Vil du planlegge hele måltidet, se den utfyllende guiden til julemiddag.
Dessertene
Det er umulig å snakke om norsk julemat uten dessertene. Noen sverger til riskrem — kanskje den mest ikoniske av dem alle — med den obligatoriske mandelen som gir mandelgave til den heldige som finner den. Andre foretrekker sjokoladepudding eller fruktsalat. Den kanskje mest særnorske juledesserten er likevel multekremen: en enkel, men uimotståelig blanding av rørte multer og pisket krem, som for mange nordmenn rett og slett er et must.
Kakene og «de syv slag»
Når familien er samlet rundt juletreet, hører kaffe og kaker med. Mange forsøker å få bakt i hvert fall noen av de tradisjonelle «syv slag» — sandkake, krumkake, serinakake, pepperkake, goro, fattigmann og berlinerkrans. Andre holder seg til kransekaker, bløtkaker eller sjokoladekaker. Den mest ikoniske av alle er kanskje Kvæfjordkaka, med marengs og vaniljekremfyll — «Verdens beste», som mange kaller den, en tradisjonskake som forlengst har spredt seg langt ut over julefeiringen.
Andre juletradisjoner
I tillegg går det med rikelig av nøtter, dadler, rosiner, klementiner og annet søtt gjennom hele desember. Det er en koselig del av høytiden — men også grunnen til at mange kjenner at buksa strammer litt ekstra på nyåret. Vil du unne deg det tradisjonelle uten fullt så mye sukker, finner du inspirasjon blant lavkarbo-oppskriftene på nettstedet.
Kilder
Opplysningene om norsk julemat og tradisjoner er kontrollert mot følgende kilder.
Ofte stilte spørsmål
Hva er tradisjonell norsk julemat?
De tre store julemiddagene er ribbe, pinnekjøtt og torsk (eller lutefisk). I tillegg kommer desserter som riskrem og multekrem, og kaker som «de syv slag».
Hvorfor spiser man forskjellig julemat i Norge?
Fordi tradisjonene varierer med landsdel og familie. Ribbe står sterkt på Østlandet, pinnekjøtt på Vestlandet, og torsk og lutefisk langs kysten.
Er norsk julemat lavkarbo?
Selve middagene er stort sett kjøtt eller fisk, og dermed naturlig lavkarbo. Det er tilbehøret, kakene og godteriet som inneholder mye karbohydrater.
Hva er «de syv slag»?
En tradisjon for å bake syv sorter julekaker, typisk sandkake, krumkake, serinakake, pepperkake, goro, fattigmann og berlinerkrans.
Hva er den mest ikoniske juledesserten?
Riskrem med mandel er blant de mest klassiske, mens multekrem regnes som en av de mest særnorske.
Hvordan gjør jeg julematen mer lavkarbo?
Behold kjøttet og fisken, og bytt ut poteter og stappe med grønnsaker som blomkålmos. Lag desserter og multekrem med søtningsstoff i stedet for sukker.