Det finnes et ordtak som sier at du blir hva du spiser. Men hva med de tilfellene der du egentlig ikke vet hva du spiser — der innholdet viser seg å være noe helt annet enn navnet skulle tilsi? For sannheten er at det jukses en god del med maten, og verken innholdet eller mengden er alltid det du tror du betaler for. Her ser vi på de vanligste erstatningsvarene, hvorfor de finnes, og hvordan du kan bli en mer bevisst forbruker.
Erstatningsprodukter du sannsynligvis har spist
To klassiske eksempler er wasabi og crabsticks — begge kjent fra sushibordet, begge sjelden det de gir seg ut for.
Vanlige erstatnings- og juksevarer
Navnet forteller ikke alltid hele sannheten om innholdet. Her er noen kjente eksempler.
| Det du tror du får | Det er ofte egentlig |
|---|---|
| Wasabi | Pepperrot og sennep med grønt fargestoff |
| Crabsticks | Surimi — malt hvitfisk, ingen krabbe |
| Oregano | Kan være drøyet med oliven- eller myrteblader |
| «Sitronpepper» | Ofte for det meste salt |
| Honning | Kan være drøyet med sukkersirup |
| Extra virgin olivenolje | Kan være blandet med billigere oljer |
Den røde fargen i crabsticks kommer som regel fra paprikaekstrakt eller karmin (E120) — sistnevnte utvinnes fra cochenille, som er skjoldlus, ikke bladlus.
Ekte wasabi er en plante i korsblomstfamilien, i slekt med sennep og pepperrot. Nettopp derfor er det disse to som brukes som erstatning: de har mye av den samme skarpe smaken, men er langt billigere og enklere å få tak i. Mye av «wasabien» som serveres verden over, er egentlig en blanding av pepperrot og sennep, tilsatt grønt fargestoff.
Crabsticks er ikke engang et erstatningsprodukt i vanlig forstand — de har aldri inneholdt krabbe. De er laget av surimi, en deig av finmalt hvitfisk, formet og farget til å ligne krabbekjøtt. Fargen kommer som regel fra paprikaekstrakt eller karmin.
Når det kan bli farlig
Man skal være forsiktig med å rope «juks», men en viss grad av villedelse er det unektelig. Verre blir det når et produkt inneholder noe helt annet enn deklarasjonen sier. Krydderhyllen er et velkjent eksempel: oregano kan være drøyet med oppmalte oliven- eller myrteblader, og mange kryddermikser — som enkelte «sitronpepper»-blandinger — består for det meste av salt.
Hvorfor gjør produsentene det? Svaret er som regel økonomi. Råvarene er dyre, og kan man erstatte deler av dem med noe billigere, er det penger å spare. Men det er ikke bare et etisk problem at forbrukeren blir villedet — for personer med matallergi kan en udeklarert ingrediens være direkte livsfarlig. Det er her det slutter å være en kuriositet og blir et reelt sikkerhetsspørsmål.
Slik beskytter du deg
Du kan ikke avsløre alt på egen hånd, men noen enkle vaner hjelper.
Slik vet du mer om hva du spiser
Du kan ikke avsløre alt, men noen enkle vaner gjør deg til en langt mer bevisst forbruker.
- Les innholdsfortegnelsen — ikke bare det som står stort på forsiden.
- Kjøp hele krydder og mal dem selv når du kan — vanskeligere å drøye.
- Velg tydelig opprinnelse — produkter med sporbar kilde er tryggere.
- Færre ingredienser betyr mindre rom for juks.
- Har du allergi, vær ekstra nøye — kontakt produsenten ved tvil.
For deg som spiser lavkarbo er innholdsfortegnelsen dobbelt nyttig — det er ofte der skjult sukker og stivelse gjemmer seg.
Det viktigste rådet er å lese innholdsfortegnelsen, ikke bare produktnavnet på forsiden. Det henger tett sammen med å forstå datomerking og deklarasjon — jo mer du vet om hva merkingen faktisk betyr, jo vanskeligere er du å lure. Og spiser du lavkarbo, er innholdsfortegnelsen dobbelt nyttig: det er der skjult sukker og stivelse ofte dukker opp. Vil du ha flere overraskende matfakta, se også 10 rare fakta om mat.
Kilder
Opplysningene om matjuks, merking og mattrygghet er kontrollert mot følgende kilder.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen gir generell informasjon om matjuks og erstatningsvarer, og er ikke juridisk eller helsefaglig rådgivning.
Har du matallergi eller -intoleranse, er udeklarerte ingredienser en reell risiko. Stol alltid på den offisielle innholdsdeklarasjonen, kontakt produsenten ved tvil, og meld fra til Mattilsynet hvis du mistenker feilmerking. Ved alvorlige allergiske reaksjoner, kontakt lege eller legevakt. Offisiell informasjon om merking og mattrygghet finner du hos Mattilsynet.
Ofte stilte spørsmål
Er wasabien på sushirestauranter ekte?
Ofte ikke. Mye «wasabi» er egentlig en blanding av pepperrot og sennep med grønt fargestoff, siden ekte wasabi er dyrt og vanskelig å få tak i.
Inneholder crabsticks krabbe?
Nei. De er laget av surimi — finmalt hvitfisk — og har aldri inneholdt krabbe, ut over navnet.
Er matjuks lovlig?
Direkte feilmerking er ulovlig, men mye ligger i en gråsone av villedende, men lovlig, markedsføring. Mattilsynet fører tilsyn med merkingen.
Hvorfor jukses det med krydder?
Fordi rene krydder er dyre. Å drøye dem med billigere plantemateriale gir økonomisk gevinst, men går ut over kvaliteten — og noen ganger tryggheten.
Hvordan kan matjuks være farlig?
Først og fremst for allergikere. En udeklarert ingrediens kan utløse en alvorlig allergisk reaksjon hos den som ikke vet at den er der.
Hvordan unngår jeg erstatningsvarer?
Les innholdsfortegnelsen, velg produkter med tydelig opprinnelse, og kjøp gjerne hele krydder du maler selv. Færre ingredienser gir mindre rom for juks.
Hva gjør jeg hvis jeg mistenker feilmerking?
Meld fra til Mattilsynet, som har ansvar for tilsyn med merking og mattrygghet i Norge.