Best før, eller siste forbruksdag?

I følge et forholdsvis strengt regelverk skal all mat som selges innen EU og EØS merkes med enten best før eller siste forbruksdag, men hvor nøye er dette egentlig? Og er det trygt å spise maten etter disse datoene? Vi gir deg svaret.

Best før, ikke dårlig etter

For det første, best før betyr nettopp dette. At maten er best før en bestemt dato betyr ikke at den er dårlig etter. Men det er en viss fare for at den kan begynne å miste noe av aromaen sin. Et eksempel på dette kan være knekkebrød. Knekkebrød kan inneholde mye smak når de er ferske, men over tid svekkes eller forsvinner de molekylene som gir smaken, og knekkebrødet oppleves som smakløst. De er ikke farlige å spise, de smaker bare ikke så godt lenger. Les også: 10 rare matfakta du sannsynligvis ikke visste om.

Siste forbruksdag, eller ikke?

Når det gjelder siste forbruksdag kan det være annerledes, men ikke nødvendigvis. Denne datobegrensningen brukes oftest på ferskvarer og annen lett fordervelig mat som det er naturlig å anta har begrenset holdbarhet. Bearbeidet kjøtt, fisk og meieriprodukter som alle kan være direkte farlige å spise hvis de blir fordervet, er typiske eksempler på matvarer som får dette stemplet.

Det skal imidlertid sies at matvarer som er oppbevart korrekt i henhold til deklarasjonen fint kan holde seg betraktelig lenger enn hva de er merket til å kunne. Dette kan du merke ved å lukte på maten, og lukter den mistenkelig eller dårlig så er den sannsynligvis også det. Lukter den helt greit kan du smake på den, og virker det fortsatt greit burde det ikke være noen fare.

Kunstig kort holdbarhetstid

Det er også verdt å merke seg at mye av maten som er merket med enten best før eller siste forbruksdag er merket for å ivareta forbrukerens sikkerhet og smaksopplevelse under helt andre forhold enn hva vi er vant til her i Norge. Stemplingen er et resultat av bestemmelser satt av en kommisjon i EU og er ment å skulle ta høyde for alle tenkelige forhold innen hele Europa.

Dette innebærer ofte at mat som under norske forhold vil holde seg svært lenge på naturlig vis, kanskje ikke vil det under den stekende solen i Spania. Egg og melk som gjerne holder seg i månedsvis i Norge vil naturlig nok ha kortere holdbarhetstid i varmere land lenger sør.

Kort oppsummert kan man si at ved å bruke sunn fornuft, luktesans og smaksløkene sine, vil du selv kunne være herre over hvilke matvarer som er spiselige og hvilke som skal kastes. Helt uavhengig av hva produsenten har bestemt seg for.

Du kan lese mer om holdbarhetsmerking på matvarer hos Mattilsynet.