Squashpasta: lavkarbo-alternativ til spaghetti

Har du lyst på en dampende tallerken pasta, men vil holde karbohydratene nede? Squashpasta er et av de enkleste og mest populære lavkarbo-alternativene til vanlig spaghetti. Ved å skjære squash i tynne, spaghettilignende strimler får du en mild og saftig «pasta» med bare en brøkdel av karbohydratene – helt uten hvetemel og gluten. I denne guiden lærer du hva squashpasta er, hvordan du lager den med og uten spiraliser, og hvordan du unngår de vanligste feilene.

Hva er squashpasta?

Squashpasta er tynne strimler av rå squash som er formet slik at de ligner spaghetti. På norsk er «squash» det samme som det man i mange land kaller zucchini eller courgette – en mild sommergrasskar med tynt skall og fast, saftig fruktkjøtt. Retten kalles ofte «zoodles», et engelsk sammensatt ord av zucchini (squash) og noodles (nudler).

Poenget er enkelt: i stedet for kokt hvetepasta bruker du grønnsaken som selve «pastaen». Squash har naturlig svært lite karbohydrater og mye vann, noe som gjør den til et lett og mettende grunnlag for både varme og kalde retter. Den nøytrale smaken gjør at squashpastaen tar til seg smaken av sausen du serverer den med, akkurat som vanlig pasta.

Squashpasta mot vanlig spaghetti: næringsinnholdet

Den store forskjellen mellom squashpasta og tradisjonell spaghetti er mengden karbohydrater. Rå squash inneholder rundt 2,2 gram karbohydrater per 100 gram, mens kokt hvetespaghetti ligger på rundt 31 gram per 100 gram. Squashpastaen gir deg altså omtrent en fjortendedel av karbohydratene – og langt færre kalorier – for samme volum på tallerkenen.

Squash er også rik på vann og bidrar med litt kostfiber, vitamin C og kalium. Det gjør den til et godt valg både for deg som følger en lavkarbodiett og for deg som bare vil ha flere grønnsaker i middagen. Tabellen under sammenligner squashpasta med spaghetti og andre populære lavkarbo-alternativer.

Slik lager du squashpasta

Velg gjerne faste, middels store squash. Store, overmodne squash har flere frø og mer vann, og gir lettere en vannete «pasta». Skyll og tørk squashen, men behold skallet – det holder strimlene sammen og gir fin farge. Én middels squash på cirka 200 gram tilsvarer omtrent én porsjon.

Med spiraliser

En spiraliser er et kjøkkenredskap som skjærer grønnsaker til lange, tynne spiraler. Skjær av endene på squashen, sett den fast i spiraliseren og sveiv. På få sekunder får du lange strimler som ligner spaghetti. Dette er den raskeste og mest ensartede metoden.

Uten spiraliser

Du trenger ikke spesialutstyr for å lage squashpasta. Flere vanlige kjøkkenredskaper fungerer godt:

• Julienneskreller: en potetskreller med tenner som lager tynne, spaghettilignende strimler.
• Mandolin: gir jevne strimler raskt – bruk alltid fingerbeskytteren, da bladet er svært skarpt.
• Ostehøvel eller vanlig skreller: lag brede bånd for en pappardelle- eller tagliatelle-effekt.
• Grovt rivjern: gir kortere strimler som passer fint i supper og gryter.
• Skarp kniv: skjær squashen i tynne skiver på skrå, legg dem oppå hverandre og skjær i tynne staver.

Slik unngår du vannete squashpasta

Squash består av rundt 95 prosent vann, og den vanligste utfordringen er at «pastaen» blir bløt og vannete. Løsningen er å trekke ut noe av væsken før tilberedning:

1. Legg strimlene i et dørslag eller på et brett med tørkepapir.
2. Dryss over cirka én teskje salt og bland forsiktig.
3. La squashen trekke i 20–30 minutter. Saltet trekker ut overflødig vann.
4. Klem strimlene forsiktig tørre i et rent kjøkkenhåndkle før du varmer dem opp.

Ikke klem for hardt, ellers går strimlene i stykker. Skyller du bort mesteparten av saltet etterpå, unngår du at retten blir for salt.

Tilberedning: rå, stekt eller i ovnen

Squashpasta kan spises både rå og varm. Felles for alle metodene er at squash tilberedes svært raskt – overkoking er den sikreste veien til grøt.

• Rå: perfekt i salater eller med en kald saus. Strimlene blir møre av seg selv når de blandes med dressing.
• Stekt i panne: den vanligste metoden. Varm litt olje eller smør i en varm panne og vend squashpastaen i 1–3 minutter til den akkurat er varm og «al dente». Bruk gjerne en tang.
• I ovnen: fordel strimlene på et stekebrett og stek på cirka 200 °C i 10–15 minutter.
• Kokt: mulig, men frarådes – squashen suger vann og blir fort bløt. Hvis du koker, gjør det i høyst ett minutt.

Server squashpastaen med en gang. Står den lenge, fortsetter den å slippe væske i tallerkenen.

Spagettisquash – et naturlig spaghetti-alternativ

Ikke forveksle squashpasta med spagettisquash. Spagettisquash er en egen type gresskar (en vintergrasskar) der selve fruktkjøttet deler seg i lange, spaghettilignende tråder når det er ferdig tilberedt. Del squashen i to på langs, fjern frøene, pensle med litt olje og stek den med snittflaten ned på cirka 200 °C i 35–45 minutter – eller kjør den i mikrobølgeovnen i noen minutter. Skrap deretter ut trådene med en gaffel.

Spagettisquash inneholder litt mer karbohydrater enn vanlig squash – rundt 7 gram per 100 gram – men er fortsatt et magert og karbohydratfattig alternativ til hvetepasta, og trådene ligner spaghetti helt naturlig.

Servering, saus og tilbehør

Squashpasta passer til de fleste klassiske pastaretter. Den nøytrale smaken gjør den til et takknemlig underlag for kraftige sauser. Noen forslag:

• Med en fyldig kjøttsaus eller bolognese for en klassisk «spaghetti bolognese» i lavkarbo-versjon.
• Med en enkel tomat- eller fløtebasert pastasaus.
• Med pesto, hvitløk og parmesan for en rask hverdagsrett.
• Med reker, kylling eller bacon som proteintilskudd.

Squashpasta er dermed en fleksibel base for en mettende lavkarbomiddag på en travel ukedag.

Vanlige feil å unngå

• Å hoppe over saltingen: uten å trekke ut vann blir retten fort vannete.
• For lang varmebehandling: squash trenger bare noen få minutter – lenger, og strimlene faller sammen.
• For store squash: de har mer frø og vann. Velg faste, middels store eksemplarer.
• Å tilberede for tidlig: squashpasta bør serveres nesten med en gang den er varm.
• For mye saus samtidig: hell heller sausen over ved servering, så trekker ikke pastaen ut ekstra væske i pannen.

Hvem passer squashpasta for?

Squashpasta er et allsidig valg for mange:

• Lavkarbo og keto: et enkelt bytte som kutter karbohydratene kraftig.
• Glutenfri: squash inneholder naturlig ikke gluten.
• Vegetarianere: en grønnsaksbasert rett som kan bygges ut med ost, egg eller belgvekster.
• Alle som vil ha flere grønnsaker: en grei måte å øke grønnsaksinntaket på uten å gi slipp på pastafølelsen.

Vil du ha flere karbohydratfattige måltider gjennom dagen, finner du også ideer til en god lavkarbofrokost på bloggen.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om squashpasta og næringsinnhold, og er ikke kostholds- eller helseråd. Næringsverdier er omtrentlige og varierer med sort, størrelse og tilberedning. Har du spesielle behov, allergier eller sykdom som diabetes, bør du rådføre deg med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Offentlig, kvalitetssikret informasjon om kosthold finner du hos Helsenorge.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mange karbohydrater er det i squashpasta?

Rå squash inneholder rundt 2,2 gram karbohydrater per 100 gram, mot cirka 31 gram i kokt hvetespaghetti. Squashpasta gir deg altså en liten brøkdel av karbohydratene for samme mengde på tallerkenen.

Hvordan unngår jeg at squashpastaen blir vannete?

Dryss litt salt over strimlene, la dem trekke i 20–30 minutter, og klem dem forsiktig tørre i et kjøkkenhåndkle før tilberedning. Stek dem deretter bare 1–3 minutter, og server med en gang.

Kan jeg lage squashpasta uten spiraliser?

Ja. En julienneskreller, mandolin, ostehøvel, vanlig skreller eller en skarp kniv fungerer utmerket. Da får du bånd eller strimler i litt ulike bredder.

Kan squashpasta spises rå?

Ja. Rå squashpasta passer godt i salater eller med en kald saus. Strimlene blir møre når de blandes med dressing og trekker litt.

Er squashpasta og spagettisquash det samme?

Nei. Squashpasta lages av vanlig squash (zucchini) som du skjærer i strimler. Spagettisquash er en egen gresskartype der fruktkjøttet naturlig deler seg i spaghettilignende tråder etter tilberedning, og den inneholder litt mer karbohydrater.